Suksessfaktorar for å lukkast med leiarutvikling. - Og litt til..

Kva har dette med IKT og skuleleiing å gjere, tenkjer du?

Vel, master i skuleleiing er ei videreutdanning for skuleleiarar og skulane med sine eigarar vil vel ha noko att for at me gjer dette?

Ingunn Hybertsen Lysø, no postdoktor ved NTNU, har tatt for seg kva læringsprosessar som trer i kraft når leiarar reiser på kurs for å lære bli dyktigare og gjere virksomheita betre.

Ho seier i intervjuet at "Dette er jo vanligvis det uttalte målet med å sende ledere på denne typen programmer, både fra tilbyderen og fra virksomheten selv: Gjennom å gjøre den enkelte leder bedre, skal det også overføres læring til organisasjonen, for å skape endring."

Og på spørsmål om det fungerer, seier ho:

"I liten grad. Faktisk kan det motsatte komme til å skje. Ved at deltagerne styrker sin lederidentitet og utvikler et eget lederspråk, øker avstanden til deres praktiske hverdag og de oppgaver som de skal utføre i egen organisasjon. Her ligger også mye av forklaringen på hvorfor det er så vanskelig å overføre kunnskap fra lederprogrammene til de bedriftene som deltar. Ifølge Hybertsen Lysøs avhandling er dette også en forklaring som deltagerne selv gjerne tyr til. Når resultatene uteblir, i form av endringer i ledernes praksis, så skyldes det mangel på lokal støtte og involvering fra bedriften i arbeidet med endringer."

Videre viser Hybertsen Lysø til at for at eit leiarprogram skal ein effekt i form av noko endring må det ligge klare forutsetnadar i bunn.

Ho lister opp tre sentrale suksesskriteriar (Eg har bytta ut orda "virksomhet" og "bedrift" med ordet "organisasjon"):

• Deltagelsen må vere kobla til organisasjonens overordna strategi
• Støtte frå nærmaste leiar, vere seg toppleiar eller eigar, er alfa og omega
• Programmet må vere forankra i konkrete endringsprosessar lokalt, der andre personar frå organisasjonen også deltar*)

*) Eg tolkar Ingunn Hybertsen Lysø bruk av ordet "deltar" som "vere interessert og engasjert", ikkje som passive deltagarar.

Ole Hope, noverande administrerande direktør ved NHH i Bergen har, som Kjell Atle i sin artikkel om "Kompetent klasseledelse", i sin doktorgradsavhandling "Den viktige mellomlederen" understreka kor viktig det er å ha mellomleiarane med på laget.

Kjell Atle (Kompendiet til Modul 5, s: 98) skriv at det er å ha dei rette menneska på rett plass. At det er "rektors ansvar å plassere rett mann eller kvinne på rett plass. Postene som avdelingsledere, faggruppeledere, utviklingsledere, teamledere osv. må besettes av innsiktsfulle og utviklingsorienterte fagfolk som kan følge opp utviklingen av skolens læringskultur og oppmuntre, inspirere og engasjere." Vidare skriv Kjell Atle at "teoriene om distribuert ledelse har bidratt til økt bevissthet om betyningen av disse funksjonene i ledelsen av skolen."

Mens Ole Hope seier i eit intervju i Aftenposten at "For bedriftene er det en klar fordel å ha mellomledere som er seg mer bevisst hvilken viktig rolle de spiller. Jeg vil utfordre det overordnede lederskapet til å ta dem mer på alvor enn det toppsjefene tidvis gjør, og som mange av oss mener de burde gjøre, sier Ole Hope, og tilføyer: – Mellomlederne sitter på en unik makt. De har en kompetanse ledelsen er helt avhengig av for få satt sin strategi ut i livet. Det er de som kjenner prosessene og til syvende og sist får virksomheten til å gå rundt.

– Betyr det at en toppleder er prisgitt mellomlederne?

– Ikke nødvendigvis. Men da må han åpne opp for en reell og målrettet dialog, slik at de tas på alvor og får være aktivt med på å utforme virksomhetens strategi. En slik dialog er en forutsetning for å nå de strategiske mål som ledelsen setter for bedriften. Dette gir også rom for et samspill, der begge parter har sin plass og utfyller hverandre."

Eg les både Hybertsen Lysø, Hope og Kjell Atle som at dei meiner ein må ha gode støttespelarar både over og under skuleleiaren i organisasjonen. Og dei er alle enige om at mellomleiararane må bli eller vere engasjerte i prosessane.

Korleis fungerer så dette i forbindelse med endringsprosessar på vår skule?

Eg føler BPG er heldig fordi skulen har ein dagleg leiar, som også er eigar, som støtter det pedagogiske arbeidet som vert gjort på skulen. BPG har også ein utviklingsorientert rektor (Master) :) som er flink å leie og å involvere andre i dette arbeidet.

Utover det har skulen dyktige og engasjerte programleiarar som er gode på å kome med innspel, både frå seg sjølve og frå pedagogane frå programmøta. Og til slutt har vår organisasjon, slik eg oppfattar det, svært open dialog på fellesarenaer i kollegiet og dermed har me involvert alle i endringsprosessar som skjer i organisasjonen.

Blogginnlegget starta inspirert av Hybertsen Lysø og slutta som ein slags statusrapport. Slik kan det gå. :o)

Men:
Kjenner ein seg igjen i det Hybertsen Lysø, Hope og Kjell Atle skriv?
Er dette noko ein har/kan lukkast med?
Ville ikkje desse fokusa også gjere skuleleiing lettare utover IKT-prosessane?


PS.
Det må ikkje fungere slik:


Lånt frå: http://lunchstriper.lunddesign.no (Ei side som anbefalast på det varmaste!) :)