No har eg, inspirert av refleksjonane på dei andre sine bloggar, lese meg opp på digital kompetanse. Rune Krumsvik reflekterer i boka Skulen og den digitale læringsrevolusjonen over begrepet digital kompetanse. Han samanliknar digital kompetanse med det engelske "digital literacy"- omgrepet og viser til at Ole Erstad sitt forsøk på å konkretisere omgrepet i ein norsk kontekst. I likhet med Erstad deler Krumsvik også digital kompetanse opp i fleire mindre deler. Mens Erstad bruker omrepet dimensjon foretrekk Krumsvik omgrepet grunnkomponent. Uansett, han deler digital kompetanse opp i følgande grunnkomponentar:
Den fyrste grunnkompetansen er basal IKT-ferdighet ein slags verktøykompetanse kor ein må kunne litt for å kunne gjere seg nytte av dei moglegheitene som ligg i IKT-teknologien. Litt som at ein må lære seg bokstavane for å kunne lese.
Den andre grunnkomponenten handlar om pedagogisk IKT-skjøn. Her er kunnskap om digitale medier, navigasjon, evaluering, integrering, og samarbeid saman med media IKT som artefakt sentralt. Sentralt her er vår oppfatning av kor me befinn oss i utviklinga med tanke på digital kompetanse. Ein startar som ubevisst og inkompetent og utviklar seg (forhåpentligvis) via mellomstadium som bevisst og inkompetent til bevisst og kompetent. Då eg las dette fann eg mykje eg kunne kjenne meg igjen i.
Grunnkomponent 3 dreier seg om læringsstrategiar og metakognisjon som er kobla til uttrykk for elevane sine læringsstrategiar i møte med ulike informasjonskjelder, og kunnskapsutvikling innan bestemte fag og tema. Kreativitet vert vektlagt her.
I den siste, fjerde grunnkomponenten finn ein den digitale danninga, kor mennesket har nådd eit høgare digitalt, etisk/moralsk nivå.
Til saman utgjer dette ei meir heilhetlig forståing av digital kompetanse kor fokuset ikkje ligg på det teknologiske men snarare på ei forståing av IKT som medium. For pedagogane vert det då ei viktig oppgåve å inkludere IKT i det pedagogiske arbeidet. Her vil det sjølvsagt spele ei stor rolle kva læringssyn ein har, og det er masse som kunne vore sagt om det. Det er relativt uproblematisk å slå fast at den digitale utviklinga utfordrar vår tradisjonelle oppfatning av både kunnskap og læring, men å kalle det ein digital læringsrevolusjon, slik Krumsvik gjer i sin tittel, meiner eg er nokre år forut for si tid.
Det som eg meiner er interessant med både Krumsvik og Erstad er at dei ulike grunnkomponentane eller dimensjonane kan brukast analytisk i organisasjonen når ein skal kartlegge status og vidare fokusområder. For min del likte eg godt den andre grunnkomponenten om pedagogisk IKT-skjøn som kan virke bevisstgjerande når ein skal reflektere over eigen praksis og organisasjon. Men også den tredje grunnkomponenten som gjeld metanivået er etter mi meining ein komponent kor det må vere ein stor overføringsverdi. Metanivået, det å lære å lære, og elevane sine læringsstrategiar er etter mi meining aktuelt i all pedagigsk virksomhet. I følge Kunnskapsløftet skal me jo setje elevane i stand til livslang læring, og kva er vel meir relevant då enn nettopp å lære å lære?
Flott oppsumering på Krumsvik sin reflekson over grunnkomponeneter i digital kompetanse. Etter å ha lese bloggen din tok eg fram boka til Krumsvik igjen. Figurane på side 71 og 72 ble mykje meir sjølvforklarande no, enn når eg las i boka første gong. Takk for hjelpen. Det er dette som gjer at eg ser at blogging fungerar veldig bra for meg.
SvarSlettHar du nokon tips om korleis få forklart at basal IKT-ferdighet er berre ein av grunnkomponenetan i digitalkompetanse og at ein då har låg kompetanse?
Eg kjem å reflektere vidare rundt dette i min egen blogg og legg ein kobling til din. :)
Jeg har brukt Erstads modell i min oppgave. Jeg har tatt utgangspunkt i en samtale med rektor på en av skolene her. Jeg synes modellen var veldig oppklarende og egner seg godt slik du beskriver som utgangspunkt for analysering av egen organisasjon.
SvarSlettTakk for konstruktive tilbakemeldingar. Eg må få tenke litt på spørsmålet med basal IKT-kompetanse og lav kompetanse. Er også litt usikker på kva du meiner her. Meiner du at kompetansen er lav fordi ein kun har noko ferdighet i den tekniske biten som er del av ein større, og gjerne vel så viktig heilhet?
SvarSlettSAmspillet mellom hovedinnlegg og kommentarer viser, slik jeg ser det, at bloggingen fungerer frydefullt etter hensikten.
SvarSlettOg så anbefaler jeg artikkelen til Lankshear i kompendiet. Lankshear bruker flertallsformen: digital literacies. Les Dons i samme slengen!
Eg trur dei fleste lærare i dag har det Erstad kaller basal Ikt-kompetanse. Dei fleste kan bruke office-pakken og søke på nettet. Eg meiner at dette ikkje er nok i dag for å møte elevens digitale verden. Problemet er å få lærare/kommuneleiing til å skjønne dette, utan å ta motet frå dei og sei dei har "låg" kompetanse. Dei føler dei har gjort sitt når elevene skriver litt i word og bruker pedagogisk spel på nettet. Vi trenger kompetanseheving slik at dei muligheter som ligger i Web 2.0 kan brukast på ein god pedagogisk måte.
SvarSlettEg er enig med Vibecke i at mange lærarar har det ein kan kalle basal ikt-kompetanse og kjenner seg tilfreds med det. Og eg forstår at det kan vere vanskelig å foreta ei digital realitetsforankring utan å samtidig ta motet frå dei. Likevel meiner eg det må ei bevisstgjering til og då mer me meir over på den andre og tredje grunnkomponenten hos Krumsvik, nemlig pedaogisk ikt-skjøn og eit medaperspektiv.
SvarSlettSom sagt er jo det sentrale her vår oppfatning av kor me befinn oss i utviklinga med tanke på digital kompetanse. Ein startar som ubevisst og inkompetent og utviklar seg (forhåpentligvis) via mellomstadium som bevisst og inkompetent til bevisst og kompetent. Kva med å kome vise denne figuren til personalet og be dei kome med eksempel som viser ulik grad av måloppnåelse i forhold til det pedagogiske ikt-skjønet? Då nærmer ein jo seg også metanivået kor ein reflekterer over korleis ein lærer. Ein annan ide kan jo vere å gjennomføre skole-mentor i forkant for å få eit innblikk i korleis lærarane sjølv vurderer sin kompetanse og organisasjon.
Her vil eg (igjen:-) trekke inn Senge, som har nyttige innfallsvinklar for skulen som lærande organisasjon. Det er, som Hanne er inne på, Organisasjonen må ha felles mentale modellar for korleis ting skal fungere. Her meiner eg leiinga har ei viktig rolle fordi leiinga må setje eit klart fokus, med klare krav, følge det opp over tid. Senge legg også vekt på personlig meistring og teamlæring og felles refleksjon over korleis ting fungerer. Gjerne med kursing for kollegiet etterfulgt av workshops og gruppearbeid kan ein få ei god utvikling kor ein lærer saman med og av kvarandre og det ein jobbar med er direkte overførbart til det pedagogiske arbeidet. Organisasjonen må også ha ein felles ståstad som danner rammene for den enkelte si verksemd og som ein må handle innanfor. Dette må leiinga vere mandathevande for og tenke heilheitlig. Den vanskeligaste utfordringa er gjerne å få alle aktørane til å tenke heilheitlig og i same retning. Det trur eg nok aldri ein klarer, og ein del diskusjon er nok sunt og viktig, men det at organisasjonen har ein felles ståstad og felles verdiar med omsyn til nokre sentrale emne er avgjerande etter mitt syn. Dersom denne aksepten er på plass, er det også lettare å få til ønska, felles utvikling. Dersom denne aksepten ikkje er på plass er sjølvsagt dette ei langt vanskeligare oppgåve. Poenget mitt med dette er at gjerne er ikkje innfallsvinkelen kun å auke den digitale kompetansen hos lærarane, men vel så mykje å jobbe med organisasjonen som fellesskap med eit felles mål og få ein aksept for retninga ein skal gå i.