Læring og IKT

No held eg på med Sten Ludvigsen sin artikkel som har undertittel "- Et perspektiv og en oversikt" (Ludvigsen 2000). Fokus for artikkelen er med forfattaren sine ord "hvordan vi kan forstå relasjonen mellom læring og informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT)". Sten Ludvigsen sine "tre klasserom" og tilhøyrande kunnskapssyn har vore fast innslag på våre fellesmøter over lengre tid, så eg hadde på førehand store forventningar til denne artikkelen.

Eit viktig poeng i denne artikkelen er at vilkåra for læring og kommunikasjon på generelt grunnlag vert endra og at IKT skaper på mange måtar skaper spesifikke vilkår for læring. Den nye teknologien endrer på mange måtar verdsoppfatninga vår, endrar forholdet mellom det lokale og globale og opphever på mange måtar begrensningar knytt til tid og rom, men bidrar også til ein ny kompleksitet i samfunnet. I følge Ludvisen medfører denne nye kompleksiteten i samfunnet endringar i krava til kompetanse for den enkelte som no må vere i stand til å jobbe med informasjon på avanserte måtar. Desse avanserte måtane, seier Ludvigsen, kan forståast som ein slags "høyere ordens kunnskap og ferdigheter" (ibid). Fordi eg syns dette var så bra, og fordi eg på generelt grunnlag er svært begeistra for eit sosiokulturelle og problembasert læringssyn, har eg inkludert desse krava i sin heilhet under:

"

• evne til å lokalisere, samle, sortere, klassifisere, sekvensere, sammenligne, kontrastere og analysere relevant informasjon,
• å kunne argumentere for handlinger og påstander, trekke konsekvenser av fakta, forklare hvordan man tenker, bedømme på grunnlag av bevis, 
• å stille relevante spørsmål definere problemer, planlegge og gjennomføre prosjekter, predikere resultater av forsøk, teste konklusjoner og ideer, 
• å utvikle ideer og hypoteser, skape nye løsninger og bruke fantasi,
• å vurdere det man leser, hører og gjør, utvikle kriterier for å vurdere eget og anres arbeid, se begrensningene i egen kunnskap og vurdere om egen innsikt er tilstrekkelig.       "

Eit hovudargument er at fleire må bli i stand til å da del i komplekse arbeidsoppgåver og beslutningar. Ludvigsen knytter deler av denne auka kompleksiteten til utviklinga innan IKT men også til eit meir differensiert samfunn kulturelt, sosialt og økonomisk.

Dette må me ta med oss når me skal designe læringsomgjevnader. Me må la elevane jobbe både med kompleksitet med omsyn til eit mangfald av ressurser og kjelder, samtidig som dei også må få meir avgrensa oppgåver. I dette spenningsforholdet, mellom ein kompleksitet som kan vere for utfordrande og ei avgrensing som kan opplevast som utan relevanse, kan ein stimulere til kompetansekrava som er nevnt over. IKT gir ein moglegheit til å jobbe med ulike ressurser og kjelder samtidig som det byr på mange utfordringar. I neste innlegg vil eg sjå på det sosiokulturelle perspektivet på læring med særlig fokus på IKT, læring og samhandling.