Krumsvik om "den digitale læringsrevolusjonen"

No har eg, inspirert av refleksjonane på dei andre sine bloggar, lese meg opp på digital kompetanse. Rune Krumsvik reflekterer i boka Skulen og den digitale læringsrevolusjonen over begrepet digital kompetanse. Han samanliknar digital kompetanse med det engelske "digital literacy"- omgrepet og viser til at Ole Erstad sitt forsøk på å konkretisere omgrepet i ein norsk kontekst. I likhet med Erstad deler Krumsvik også digital kompetanse opp i fleire mindre deler. Mens Erstad bruker omrepet dimensjon foretrekk Krumsvik omgrepet grunnkomponent. Uansett, han deler digital kompetanse opp i følgande grunnkomponentar:

Den fyrste grunnkompetansen er basal IKT-ferdighet ein slags verktøykompetanse kor ein må kunne litt for å kunne gjere seg nytte av dei moglegheitene som ligg i IKT-teknologien. Litt som at ein må lære seg bokstavane for å kunne lese.

Den andre grunnkomponenten handlar om pedagogisk IKT-skjøn. Her er kunnskap om digitale medier, navigasjon, evaluering, integrering, og samarbeid saman med media IKT som artefakt sentralt. Sentralt her er vår oppfatning av kor me befinn oss i utviklinga med tanke på digital kompetanse. Ein startar som ubevisst og inkompetent og utviklar seg (forhåpentligvis) via mellomstadium som bevisst og inkompetent til bevisst og kompetent. Då eg las dette fann eg mykje eg kunne kjenne meg igjen i.

Grunnkomponent 3 dreier seg om læringsstrategiar og metakognisjon som er kobla til uttrykk for elevane sine læringsstrategiar i møte med ulike informasjonskjelder, og kunnskapsutvikling innan bestemte fag og tema. Kreativitet vert vektlagt her.

I den siste, fjerde grunnkomponenten finn ein den digitale danninga, kor mennesket har nådd eit høgare digitalt, etisk/moralsk nivå.

Til saman utgjer dette ei meir heilhetlig forståing av digital kompetanse kor fokuset ikkje ligg på det teknologiske men snarare på ei forståing av IKT som medium. For pedagogane vert det då ei viktig oppgåve å inkludere IKT i det pedagogiske arbeidet. Her vil det sjølvsagt spele ei stor rolle kva læringssyn ein har, og det er masse som kunne vore sagt om det. Det er relativt uproblematisk å slå fast at den digitale utviklinga utfordrar vår tradisjonelle oppfatning av både kunnskap og læring, men å kalle det ein digital læringsrevolusjon, slik Krumsvik gjer i sin tittel, meiner eg er nokre år forut for si tid.

Det som eg meiner er interessant med både Krumsvik og Erstad er at dei ulike grunnkomponentane eller dimensjonane kan brukast analytisk i organisasjonen når ein skal kartlegge status og vidare fokusområder. For min del likte eg godt den andre grunnkomponenten om pedagogisk IKT-skjøn som kan virke bevisstgjerande når ein skal reflektere over eigen praksis og organisasjon. Men også den tredje grunnkomponenten som gjeld metanivået er etter mi meining ein komponent kor det må vere ein stor overføringsverdi. Metanivået, det å lære å lære, og elevane sine læringsstrategiar er etter mi meining aktuelt i all pedagigsk virksomhet. I følge Kunnskapsløftet skal me jo setje elevane i stand til livslang læring, og kva er vel meir relevant då enn nettopp å lære å lære?

"Bergen Private Gymnas - den digitale mønsterskolen?"

Kjell Atle tar opp dette i svar på eit av innlegga i bloggen og eg har lyst til å dele mine tankar om det.

Eg trur ikkje at me nokon gang kjem i mål med å vere ”den digitale mønsterskolen”. Eg trur heller ikkje det finns eit konkret mål der framme. Eg meiner heller at målet er veien og at skulen vår kanskje har gått lengre på veien enn andre videregåande skular.

Litt historikk

Eit moment som kanskje gjer at me har kome langt i prosessen med IKT er at elevar og pedagogar har hatt bærbare maskiner allereie frå oppstarten i 2005. Dette var kontroversielt på den tida og vart av ein del utanfrå sett på som eit reint salgstriks for å få søkjarar til skulen. Leiinga derimot såg dette som framtida. Pga den tidlige innføringa av IKT har mange av våre pedagogar, sett i norsk skuleperspektiv, lang erfaring i bruk av IKT i undervisning på vidaregående skule. Våre pedagogar er ungdommar i 30-åra som også har god kjennskap til bruk av IKT frå sine egne utdanningar frå universitet og høgskular.

Det at alle hadde bærbare maskiner var då også kjend for dei som søkte jobb på skulen og dermed hadde dei tatt stilling til bruken av bærbare maskiner allereie når ein vart ansatt. (Sjølvsagt ikkje til korleis ein brukte dei, men at ein hadde dei og at dei var ein del av skulens profil.)

Tidleg ”ferdig”

Me var også veldig tidleg ”ferdig” med tekniske utfordringar i forbindelse med nett-tilgang og maskiner. Eg bruker hermetegn fordi heilt ferdig vert ein ikkje med den raske utviklinga som skjer på IKT-fronten.

Erfaringane våre har derfor gjort at me på den tekniske sida har gått over til Mac til alle elevar pga at det er meir stabile maskiner med færre virus. I tillegg, for å halde oss oppdatert på utviklinga, er planen pr no at maskinparken skal byttast ut annakvart år med nye maskiner.

På den pedagogiske sida har me også komme langt fordi den pedagogiske leiinga har hatt fokus på dette over mange år og heile tida involvert pedagogane i prosessen. Det betyr at tankar ikkje har blitt tredd nedover hovuda på pedagogane men at det har vore satt av tid til, som Master skriv i svar til Kjell Atle, felles diskusjonar og refleksjonar rundt skulen vår sin pedagogiske profil og bruken av IKT oppi dette.

Det digitale er jo alltid ”nytt” og det har vore, og er, learning by doing. Eg nevnte i eit tidlegare innlegg i bloggen at noko av det me er opptatt av er “taking risks to challenge students/staff to not always do it like its always been done”. Dermed oppstår det nye erfaringar og tema som igjen fører til vidare refleksjonar i kollegiet.

På den måten går me saman vidare.

Digital kompetanse - i praksis

Etter å ha skumma gjennom punkta i det utvida digitale kompetansesynet over, meiner eg jo i all beskjedenhet (ikkje mogleg å bruke det uttrykket utan å høyras kvalmande ut;-) at me er inne på masse av dette i diskusjonane me har hatt rundt vår skule sin pedagogiske profil, det digitale perspektivet inkludert.

På Bergen Private Gymnas jobber me digitalt i alle fag. IKT er en viktig del av undervisninga uansett kva studieprogram ein følger. Me skal lære elevane å bli bevisste mediebrukarar samtidig som dei får kunnskap om korleis dei kan delta i det digitale samfunnet. I dette inngår blant anna kildekritikk og kildevurdering. Fleire av punkta nevnt i forrige innlegg om ein slags utvida digital kompetanse passer inn under denne forståelsen.

•   becoming creators of content instead of consumers of content.
•   taking risks to challenge students/staff to not always do it like its always been done.
•   trusting our students and staff to learn the necessary skills when they see fit.
•   being flexible with our time.

Ei av våre "fanesaker" er at elevane skal lære å lære. Det er eit mål at elevane skal vere godt førebudd til vidare studier etter tre år på BPG. Me har derfor ein pedagogisk profil der me blant anna legg stor vekt på det konstruktivistiske og sosiokulturelle læringssynet, der eleven er aktiv i å konstruere si eiga læring enten individuelt eller i samhandling med andre. I eit slik kunnskapssyn skal eleven sjølv utforma problemstillingar med utgangspunkt i det aktuelle læreplanmålet, innhenta og tileigna seg informasjon. Oppgavene vil vere forholdsvis opne for tolkning. Pedagogenn si viktigaste rolle vil vere som veileiar og ressursperson. Du skal ikkje bare pugge innhaldet i ei lærebok, men også bruke kjelder frå for eksempel internett og bibliotek. Me prøver også å dra inn det situerte lærinsgperspektivet, at det ein lærer skal opplevast som relevant og aktuelt for eleven og at me bruker metodar som dei seinare vil møta på i vidare studier. Me meiner jo også at med eit kunnskapssyn som er forståelsesorientert, ikkje "fasitorientert" er det viktig at elevane for ro til å fordjupe seg i eit tema. Derfor er for eksempel timeplanen organisert i økter, som gir ro til faglig fordjuping. Samtidig gir det rom for at dei sterke elevane får tilpassa utfordringar.

    * creating an environment in which everyone is a learner.
    * empowering our students and teachers to control their own learning.
    * ensuring opportunities for students to learn within their own passion.
    * providing the support needed for our students/staff to be life-long learners.
    * allowing students/staff to demonstrate their learning in multiple ways.
    *  allowing students to show mastery and moving on instead of waiting for the rest of the class.
    * developing a system that puts the learners needs in the middle and adjusts everything else about school around those needs.”


Ein av forelesarane var inne på noko av dette i si forelesning i slutten av august kor han introduserte begrepet serendipity. Det kan jo betraktast som ein slags literacy men likevel med ei litt annleis betydning. Han stilte i alle fall her spørsmålet om det var på tide med ein ny didaktikk for handtering av den kompleksiteten, informasjonsoverloaden, kva som er kriterier for rett og gale mht informasjon som ein møter i den "tilfeldige" vandringa på nett. Treng me ein didaktikkforståelse som er tilpassa web?
  
Dette, meiner eg, kan også sjåast i samanheng med det kunnskapssynet som me møter i den generelle delen av læreplanen. Nemlig det at all læring har overføringsverdi og er aldri uløyselig knytta til eitt fag eller ein spesiell livssituasjon. Opplæringa skal ta utgangspunkt i det kjente og utvikle kunnskap, haldningar og ferdigheter som gir faglig og personlig meistring. Dette blir konkretisert gjennom begrepet heilhetlig kompetanse, som omfattar vår totale evne til å handle aktivt og bevisst i våre omgjevnader. Opplæring som tar sikte på å utvikle heilhetlig kompetanse, vektlegg at eleven skal få trening i å løyse oppgåver med forstand og innsikt og i tillegg sjå konsekvensar av eigne handlingar (frå skolenettet). Denne heilhetlige kompetansen og overføringsverdien må jo også gjelde det digitale perspektivet slik eg ser det.
 
Dette var litt i hurten og sturten. Kjem sterkare tilbake. Innspel mottas med takk.

Ein liten Facebook-digresjon...

Facebook heldt på å dø ut ifølge teknonerden og grunnlegger av AlwaysOn, Tony Perkins.

Ei undersøking gjort av analysebyrået otxresearch.com viser at kvar femte Facebook-brukar mellom 13 og 17 år, har mista interessa for nettsamfunnet og lar profilen sin langsomt dø ut.

"- Tenåringer er meget skeptiske til Facebook, fordi de føler det som en tvungen sosial norm", seier Tony Perkins.

Han er redd for at hvis Facebook ikkje maktar å tilføra nytt blod, så er døden nært foreståande. Trendar på nettet vert nemleg ofte drive fram av dei unge, og når de ikkje lenger er opptatt av Facebook, betyr det at dei er opptatt av noko anna.

Gjekk Facebooktoget mens vår generasjon stod att på perrongen og tenkte på hyperkompleksitet og digital danning?
Skjer utviklinga så fort innanfor IKT at me må finne andre mål å gå etter?
Som f eks å sjå og tenne forskargnisten i elevane uavhengig av kva verktøy dei tar i bruk?
Kva konsekvensar får det for oss som skuleleiarar?

Sjå saka hjå www.online.no.

What Are You Doing To Threaten The Status Quo?

Sat og tenkte rundt blogging og deling mellom skuleleiarar slik me gjer no, og googla litt rundt etter andre bloggsamlingar med same funksjon. Då kom eg over den overskrifta eg har på dette innlegget. På bloggsamlinga www.connectedprincipals.com er det mange gode innspel frå forskjellige skuleleiarar.

Kanskje me skulle hatt ei slik samling på norsk også?

Innlegget med overskrifta eg har lånt, har fokus på IKT for deretter å løfta blikket vidare utover det å kun dele ut bærbare maskiner. Her var det mykje ein kunne kjenne seg igjen i.

Bloggforfattaren svarar først på spørsmålet i overskrifta slik han meiner kanskje nokon på skulen hans ville tenkt:

What are we doing at Van Meter to threaten the status quo?

Some would say this:

• Providing laptops to students in grades 6-12
• Embedding technology in most lessons
• Providing meaningful PD through development of Professional Learning Communities
• Time for teachers to collaborate by changing start and end time of school day
• Focusing teacher learning on the 5 characteristics of effective instruction
• Skyping with people all over the world including the creators of Sweet Search, YouTellYou, and Diigo

Deretter forkaster han desse og kjem med nokon meir overordna:

”If we are going to change the status quo, we must truly challenge what schools were designed to do, educate the masses to be relatively the same at relatively the same time. How are we doing this at Van Meter? We are:

• creating an environment in which everyone is a learner.
• empowering our students and teachers to control their own learning.
• ensuring opportunities for students to learn within their own passion.
• providing the support needed for our students/staff to be life-long learners.
• allowing students/staff to demonstrate their learning in multiple ways.
• becoming creators of content instead of consumers of content.
• taking risks to challenge students/staff to not always do it like its always been done.
• trusting our students and staff to learn the necessary skills when they see fit.
• being flexible with our time.
• allowing students to show mastery and moving on instead of waiting for the rest of the class.
• developing a system that puts the learners needs in the middle and adjusts everything else about school around those needs.”

Spesielt punktet “taking risks to challenge students/staff to not always do it like its always been done” er noko me må vere opptatt av i den tida me er inne i med den rivande utviklinga på IKT-fronten.

Ein artikkel i Illustrert Vitenskap 15/2010, (eg har dessverre ikkje funne den på nett), viser til at det kjem ”en hel skog av tekniske hjelpemidler som bidrar til å aktivere elever og studenter til å lære selv. Barna simulerer situasjoner i dataspill, samler kunnskapen i såkalte wikier, lager spørreundersøkelser i beste ”Vil du bli millionær”-stil, og mye, mye mer. Elevene synes dette er helt naturlig. Barn som begynner på skolen nå, har nemlig vokst opp med datamaskiner, smarttelefoner og Wikipedia. De er den digitale generasjonen med digitale skolesekker.”

Eksemplene frå artikkelen er henta frå NASA sitt forskningssenter ”Classroom for the future” og dei beskriv også ”Microsoft Surface” og ”SMART table” der skolepulten er ei datamaskin og bordplata ein berøringsskjerm. Her er ein demofilm for Microsoft Surface.

Kanskje ikkje lenge til dette er vanleg? Då vert kanskje den andre punktlista frå Van Meter Schools Secondary Principal, Deron Durflinger, endå viktigare?

PS.

Hvis du vil lage jeopardy eller kanskje noko anna på smartboardet. Sjekk linken her.

Strategien videre

I dagens leiarmøte fekk me i oppdrag av dagleg leiar å skrive eit strategidokument for skulen vår. Me har ein tidligare utgåve, men har bestemt oss for å starte på nytt og begynne prosessen med å plukke ut hovedområder og lage ein overordna struktur. Her må sjølvsagt det digitale perspektivet inngå. Spørsmålet er om det skal integrerast i den pedaogiske profilen eller skiljast ut som ein eigen del. Eg heller til det fyrste, men tar gjerne mot innspel her.

Når det er sagt kjem nok strategidokumentet til å ha ein eigen del om IKT som dokumentasjon og struktur, her tenker eg på ting som bruk av kalender, planlegger, fast mappestruktur, læreplanmål knytt til fagøktene  etc. på systemnivå som er ei blanding av det administrative og det pedagogiske. Med det meiner eg at for administrasjonen er den digale dokumentasjonen viktig og at det sjølvsagt grip inn i det pedagogiske at det til alle undervisningsøkter skal knyttast læreplanmål etc., men når me snakkar om den pedagogiske delen av det tenker eg på for eks kildekritikk/-vurdering, kildereferanse, nye måtar å jobbe på med det digitale som aukar læringsutbytet. Her meiner eg IKT må inngå som ein integrert del av ein pedagogisk profil. Men dette vil eg gjerne ha dykkar synspunkt på. Alle gode tips til strategidokument tas mot med takk.

Med fokus på kropp og sjel...

Denne veka skal me ha ei temaveke "Med fokus på kropp og sjel" på skulen og arbeidet med den veka tok det meste av fokus forrige veke.

Alt handler ikkje om IKT når det gjeld ungdom og det er viktig å ta vare på seg sjølv og kvarandre også.

Ta gjerne turen innom heimesida til skulen for lese meir. Me tar gjerne i mot generelle innspel på korleis me bruker heimesida. I tillegg har skulen nettopp lagt opp ei offisiell facebookside.

Og eg?
Eg kjem sterkare tilbake neste veke når skulane i Hordaland har haustferie.