Sat og tenkte rundt blogging og deling mellom skuleleiarar slik me gjer no, og googla litt rundt etter andre bloggsamlingar med same funksjon. Då kom eg over den overskrifta eg har på dette innlegget. På bloggsamlinga www.connectedprincipals.com er det mange gode innspel frå forskjellige skuleleiarar.
Kanskje me skulle hatt ei slik samling på norsk også?
Innlegget med overskrifta eg har lånt, har fokus på IKT for deretter å løfta blikket vidare utover det å kun dele ut bærbare maskiner. Her var det mykje ein kunne kjenne seg igjen i.
Bloggforfattaren svarar først på spørsmålet i overskrifta slik han meiner kanskje nokon på skulen hans ville tenkt:
What are we doing at Van Meter to threaten the status quo?
Some would say this:
- Providing laptops to students in grades 6-12
- Embedding technology in most lessons
- Providing meaningful PD through development of Professional Learning Communities
- Time for teachers to collaborate by changing start and end time of school day
- Focusing teacher learning on the 5 characteristics of effective instruction
- Skyping with people all over the world including the creators of Sweet Search, YouTellYou, and Diigo
Deretter forkaster han desse og kjem med nokon meir overordna:
”If we are going to change the status quo, we must truly challenge what schools were designed to do, educate the masses to be relatively the same at relatively the same time. How are we doing this at Van Meter? We are:
- creating an environment in which everyone is a learner.
- empowering our students and teachers to control their own learning.
- ensuring opportunities for students to learn within their own passion.
- providing the support needed for our students/staff to be life-long learners.
- allowing students/staff to demonstrate their learning in multiple ways.
- becoming creators of content instead of consumers of content.
- taking risks to challenge students/staff to not always do it like its always been done.
- trusting our students and staff to learn the necessary skills when they see fit.
- being flexible with our time.
- allowing students to show mastery and moving on instead of waiting for the rest of the class.
- developing a system that puts the learners needs in the middle and adjusts everything else about school around those needs.”
Spesielt punktet “taking risks to challenge students/staff to not always do it like its always been done” er noko me må vere opptatt av i den tida me er inne i med den rivande utviklinga på IKT-fronten.
Ein artikkel i Illustrert Vitenskap 15/2010, (eg har dessverre ikkje funne den på nett), viser til at det kjem ”en hel skog av tekniske hjelpemidler som bidrar til å aktivere elever og studenter til å lære selv. Barna simulerer situasjoner i dataspill, samler kunnskapen i såkalte wikier, lager spørreundersøkelser i beste ”Vil du bli millionær”-stil, og mye, mye mer. Elevene synes dette er helt naturlig. Barn som begynner på skolen nå, har nemlig vokst opp med datamaskiner, smarttelefoner og Wikipedia. De er den digitale generasjonen med digitale skolesekker.”
Eksemplene frå artikkelen er henta frå NASA sitt forskningssenter ”Classroom for the future” og dei beskriv også ”Microsoft Surface” og ”SMART table” der skolepulten er ei datamaskin og bordplata ein berøringsskjerm. Her er ein demofilm for Microsoft Surface.
Kanskje ikkje lenge til dette er vanleg? Då vert kanskje den andre punktlista frå Van Meter Schools Secondary Principal, Deron Durflinger, endå viktigare?
PS.
Hvis du vil lage jeopardy eller kanskje noko anna på smartboardet. Sjekk linken her.
Punktlista til den bloggforfatteren likte jeg godt! Skal vi komme videre, må vi krype ut av komfortsonen hvor vi gjør det vi alltid har gjort. For at dette skal skje, må noen stille provoserende spørsmål til den måten vi gjør ting på.
SvarSlettPå Byåsen vgs her i byen behandlet de elevene som forskere innenfor rammen av faget Teknologi og forskningslære: de designet sine egne forskningsprosjekter, oppsøkte kompetansemiljøer over hele byen, gjennomførte prosjektene og rapporterte om resultatene. Denne måten å "undervise" på utløste mye energi hos mange av elevene. Våre handlinger springer ut av mentale modeller. Hvilike konsekvenser ville det få om vi behandlet elevene som "forskere"?
Veldig interessant spørsmål! Forrige skuleår introduserte me ei tverrfaglig temaveke med forskning og klima som hovudsaker. Me leigde inn nokre kjente profilar innanfor klimaforskning som hadde kick off og innleiande foredrag. Deretter fekk elevane rollen som forskarar og skulle gruppevis jobba med ulike miljøprosjekt, alt frå kva som skjer med bosset ditt til issmelting og overordna perspektiv. Erfaringane var at dete var noko som som tente mange av elevane av fleire grunnar; temaet var dagsaktuelt, dei fekk frihet til å velge problemstilling for sitt prosjekt (dog innanfor ganske faste rammer) og dei måtte sjølve ta ansvar for resultatet. Kritikken me fekk i etterkant gjekk stort sett ut på at det ikkje var tydelig nok at elevarbeidet kun vart vurdert med godkjent/ikke godkjent. Sidan dette var noko som engasjerte dei så sterkt ønskte dei også "ordentlige" talkarakterar.
SvarSlettPlanen er også i år å organisere ei slik temaveke, og då må me ta med oss tilbakemeldingane til elevane i planlegginga.
Hei Master!
SvarSlettDu sa: "Planen er også i år å organisere ei slik temaveke, og då må me ta med oss tilbakemeldingane til elevane i planlegginga."
Dette vil jeg gjerne høre mer om når vi treffes i november.